poster

Har vi riktig boligmasse for å møte aldersbølgen?

Som boligkjøpsrådgivere hjelper vi ofte godt voksne som ønsker å bytte bolig for å være rustet for alderdommen. Vi kommer i mål med boligkjøpet, men veien kan være litt kronglete. Rett og slett fordi så mye av boligmassen vår ikke er egnet for hverken eldre eller mennesker med spesielle behov.

Trude Larsen
av Trude Larsen
Daglig leder Boligkjøpsrådgiver Krogsveen / Eiendomsmegler MNEF
Del

Krav om universell tilgjengelighet og snusirkel på bad er noe som er innført de siste par tiår.  I tillegg har de fleste fleretasjes nybygg installert heis.  Før det var det, som nå, viktig å spare kostnader når man bygde boliger.  Derfor ble det valgt å bygge blokker på maks 4 etasjer eller Selvaag modellen med skråtomter og maks 4 etasjer “oppe og nede”.  Siden dette skjedde i takt med storstilt satsing på boligbygging, sitter vi igjen med en stor boligmasse uten heis, små bad og lite universell tilgjengelighet.

Kartet stemmer ikke med terrenget

Dette er helt greit for yngre mennesker, barnefamilier og middelaldrende.  Men når vi lever stadig lengre og offisiell politikk er at folk skal bo hjemme lengst mulig, kan det se ut som om kartet ikke stemmer  med terrenget.  Dersom du ønsker en bolig i et bygg med heis, terskelfritt og kort vei til servicefunksjoner, må du flytte til en nyere bolig, ofte i område rundt nye servicesentre og kollektivknutepunkter.  Disse boligene er dyrere enn de som ble bygget fra 50 tallet og utover.  Det kan derfor bli en stor økonomisk utfordring for mange å kjøpe en hensiktsmessig bolig å bli gammel i.  Dette gjelder både i sentrale og mer landlige strøk.  Utenfor de store byene er utfordringen at du får mindre betalt for eneboligen enn det du må ut med for en moderne bolig i sentrum av bygda.   Valget blir da, hvis mulig, å ta opp et lån eller bli boende der du bor.

Les også:   Derfor må dagens seniorer klare seg selv

En mulighet for å møte eldrebølgen, kan være å tilpasse eksisterende boligmasse, for eksempel ved hjelp av trappeheiser.  Mange eldre forteller de har tatt opp ønske om dette med sitt sameie eller borettslag.  De møter ofte motstand og det er vanskelig å få godkjent endringen.  I tillegg kommer utfordringen med å få støtte til tiltaket fra kommunen eller bydelen.

Det finnes mange veier til målet, selv når det er humper på veien. Veldig mange godt voksne, særlig de som sitter på en høy boligverdi, klarer å forberede og tilpasse seg en hjemmeboende alderdom på en god måte.  De trenger kanskje bare litt hjelp og motivasjon. Ved siden av det økonomiske aspektet kan det å forlate et trygt og godt nærmiljø virke skremmende for mange.

Les også: Skift bolig mens du kan

Fortidens “synder” innhenter oss

Hva hvis politikere og byggherrer hadde tenkt litt lenger frem da de etablerte boligområder på 50- tallet utover og for eksempel etablerte heis i alle flerfamiliehus?  Da kunne flere blitt boende og sluppet å bekymre seg for alderdommen.

Samtidig kan vi undres over - har vi tenkt nok over politikken med at folk skal bo hjemme hjemme lengst mulig og få levert hjemmebaserte tjenester?  Er dette tilstrekkelig avstemt med hvordan folk bor?

Dette vil nok bli et aktuelt tema i samfunnsdebatten fremover.

Trude Larsen
Daglig leder Boligkjøpsrådgiver Krogsveen / Eiendomsmegler MNEF

Trude Larsen

Trude Larsen startet opp et konsept for rådgivning til boligkjøpere i 2015. I november 2016 kjøpte Krogsveen dette selskapet for å imøtekomme dokumenterte behov for uavhengig boligkjøpsrådgivning. Trude er utdannet eiendomsmegler og har 30 års erfaring fra ulike arbeidsfelt knyttet til boligmarkedet. Trude brenner for å øke kjøpers kompetanse og stilling på boligmarkedet og har derfor også etablert bloggen Boligdama.