poster

Slik får du en sunnere studentøkonomi

Mange studenter sliter med å få endene til å møtes gjennom skoleåret. Enkle grep ved semesterstart kan gjøre studentøkonomien sunnere.

Maria Setsaas
av Maria Setsaas
Forbrukerøkonom, Danske Bank
Del

8 gode råd til studenter for å sikre en sunnere økonomi.


1. Søk om maksimalt studielån og stipend fra Lånekassen

Studielån fra Lånekassen er er ett av de mest gunstige lånene du kan ha og Lånekassen er en fleksibel utlåner ved spesielle livssituasjoner. Alle norske studenter bør ta opp fullt studielån, selv de som i utgangspunktet ikke trenger det. Deler av lånet blir gjort om til stipend ved bestått eksamen og lånet er rentefritt i studieperioden. Om du har penger til overs bør pengene spares.

2. Sett opp et realistisk budsjett og bruk studentrabatter

Lag en realistisk oversikt over utgiftene du har gjennom året ved semesterstart og se hvor du har mulighet til å kutte ned unødvendige kostnader. Unngå småkjøp og start gode vaner fra dag én – lag kaffe hjemme, smør matpakke og bruk sykkel. Her gjelder det å være realistisk og ha et oppnåelige budsjett som kan følges – sjekk kontoen ofte og gjerne ha en sms-varsling hvis bankkontoen din går under et visst beløp. Husk også å benytte deg av studentrabatter på alt fra frisør til forsikring. StudentAppen har en god oversikt over tilgjengelige rabatter i ditt nærområde.

3. Unngå kredittfellen

Flere og flere studenter tyr til kredittkort når de merker at kronene ikke strekker til. Dette er en dyr måte å finansiere studieperioden på og fører til at mange unge ender med en stor lånebyrde når studietiden er over. Med et usikkert arbeidsmarked er det ekstra viktig å ikke havne i en situasjon hvor en ikke har råd til å betale ned gjelden. Kredittkort bør være aller siste utvei og gjelden bør nedbetales hver måned.

4. Skaff deg en deltidsjobb

De fleste studentene er avhengig av en ekstra inntektskilde for å dekke månedlige utgifter. Noen har tilgang på oppsparte midler eller hjelp fra foreldre, men en deltidsjobb er en fin mulighet til å få verdifull arbeidserfaring på CV-en. Se om det er betalte jobber innenfor studiefeltet ditt eller finn en stilling som lett kan kombineres med tiden på lesesalen. Bare pass på å ikke overstige Lånekassens inntektsgrense..

5. Bo så billig som mulig

Leiekostnader i studentbyer som Oslo og Bergen har økt betraktelig de siste årene. Spar på husleien ved å bo i kollektiv. Om du eier leilighet, er det lurt å leie ut ekstra soverom. Sjekk også muligheten for å leie ut leiligheten din på Airbnb i ferieuker. Få en oversikt over alle de små fellesutgiftene dere har i løpet av et år. Kutt eller del kostnader på alt fra Netflix-abonnement, aviser, blad, og musikktjenester – her kan det være mye å spare!

6. Penger til overs? Opprett BSU

Om du har penger å spare, er BSU er svært god avtale med skattefordeler som bygger egenkapital til boligkjøp. 25 000 kroner i BSU-innskudd gir 5 000 kroner i skattekutt og BSU-ordningen er nå utvidet fra 200 000 til 300 000 kroner. Husk at du kun får fullt utbytte av BSU-ordningen om du tjener minst 69 560 kroner i 2016.

7. Søk stipender og legater

I Legathåndboken finner du over 2000 ulike stipender og legater som varierer fra noen hundrelapper til flere tusen kroner. Enkelte kan ha svært spesifikke søknadskriterier, for eksempel knyttet til geografiske områder eller studier. Sett av litt tid til å søke på ulike stikkord, for eksempel studieretningen eller hjembyen din, og søk gjerne på flere om du oppfyller alle kravene. Stipender og legater til utdanning påvirker ikke hva du får i lån og stipend fra Lånekassen og er heller ikke skattepliktig så lenge det ikke er ment å erstatte arbeidsinntekt.

8. Følg normal studieprogresjon

Selv om det kan være fristende å ta et friår før eller under studiene, utsette eksamen eller forlenge den fine studietiden, kan det bli en svært dyr affære. Et ekstra studieår betyr høyere studielån, men også et år uten verdifull arbeidsinntekt. Husk også at om du stryker på eksamen, eller ikke klarer normal studieprogresjon, risikerer du å ikke få omgjort lånet til stipend og kan ende opp med et langt høyere lånebeløp som må tilbakebetales.

Kilder: Lånekassen

Maria Setsaas
Forbrukerøkonom, Danske Bank

Maria Setsaas