Energimerking av bolig

Hvorfor har vi energimerking av bolig?

Energimerking av boliger er innført for å gjøre energibruken mer synlig og gi potensielle kjøpere bedre informasjon før de kjøper eller leier bolig. Ordningen skal motivere til energieffektivisering og gjøre det enklere å sammenligne boligers energistandard. Når energimerkingen vises tydelig i boligannonser, blir det enklere å sammenligne boliger på tvers av alder, standard og oppvarmingsløsninger.

Kravet om energiattest ved salg og utleie gir kjøpere et bedre grunnlag for å vurdere både komfort, energibruk og strømkostnader. For selgere gir en god energikarakter mulighet til å synliggjøre investeringer i for eksempel varmepumpe, etterisolering eller nye vinduer. I tillegg bruker flere banker energimerking når de tilbyr såkalte grønne boliglån.

Krav til energimerking av bolig

Som hovedregel skal boliger som selges eller leies ut, ha en gyldig energiattest. Det er eieren som har ansvar for at boligen er energimerket, og at opplysningene som brukes i beregningen, er riktige.

Krav til energimerking av bolig i korte trekk:

• Energimerket skal vises i boligannonsen, og energiattesten skal være tilgjengelig for mulige kjøpere eller leietakere.
• Energiattesten er gratis å opprette hos Enova og er gyldig i 10 år, så lenge det ikke gjøres større endringer på boligen.
• Nye boliger skal også energimerkes.
• Frittstående bygninger med mindre enn 50 m² bruksareal er unntatt. Dette unntaket gjelder ikke leiligheter under 50 m² i større bygninger.
• Det er eieren som er juridisk ansvarlig for at informasjonen i energiattesten er riktig.

Har du planer om å selge? Da er det lurt å sjekke om energimerkingen er oppdatert, og om det kan lønne seg å gjøre enkle energitiltak før boligen legges ut. Her kan våre eiendomsmeglere hjelpe deg med å vurdere hvilke tiltak som faktisk gir verdi i ditt marked.

Energikarakterer

Når du ser på boligannonser, vil du ofte se en energiklasse fra A til G. Under ser du hva de ulike energikarakterene forteller om en bolig:

• Energikarakter A: Svært energieffektive boliger, ofte passivhus eller lavenergihus. Meget god isolasjon, avanserte vinduer, lite varmetap og gjerne varmepumpe, solceller eller andre fornybare løsninger.
• Energikarakter B: Nyere boliger med god isolasjon og moderne tekniske løsninger, men ikke fullt så ekstreme som A-boliger. Mange nybygg med dagens krav havner her.
• Energikarakter C: Boliger som følger nyere byggeforskrifter, gjerne med standard isolasjon og et relativt effektivt varmesystem.
• Energikarakter D: Litt eldre boliger med moderat isolasjon og vinduer som begynner å trekke. Ofte gjort noen energitiltak, men ikke en helhetlig oppgradering.
• Energikarakter E: Boliger fra perioder med svakere krav til isolasjon, typisk 1970- og 80-tallet, med eldre oppvarmingssystemer og høyere energibehov.
• Energikarakter F: Gamle boliger med lite isolasjon, eldre vinduer og varmeløsninger som gir høyt strømforbruk.
• Energikarakter G: Eldre hus, ofte bygget før moderne forskrifter, med stort varmetap og et betydelig oppgraderingsbehov dersom energibruken skal ned. Det kan være aktuelt å få en energirådgiver til å vurdere mulige tiltak.

Fra 1. januar 2026 ble både beregningsmetoden og karakterskalaen endret. Sjekk derfor når energiattesten er utstedt når du sammenligner boliger. Energimerkingen sier ikke noe om planløsning, beliggenhet eller teknisk tilstand generelt. Den bør derfor alltid vurderes sammen med tilstandsrapporten og øvrig informasjon om boligen.

Hva påvirker energikarakteren?

Energikarakteren påvirkes av hvor godt boligen holder på varmen, hvor effektivt de tekniske anleggene fungerer, og hvilke energikilder som brukes. Blant de viktigste faktorene er:

• Isolasjon i tak, vegger og gulv.
• Vinduer, ytterdører og luftlekkasjer.
• Ventilasjon og eventuell varmegjenvinning.
• Oppvarming av rom og varmtvann.
• Boligens størrelse og utforming.
• Egenprodusert energi, som solstrøm som brukes i boligen.

Oppvarmingsløsningen har fortsatt betydning, selv om den separate oppvarmingskarakteren er fjernet. Ulike energikilder vektes forskjellig i beregningen.

Energikarakteren beregnes med standardiserte forutsetninger om bruk og klima. Hvor varmt du liker å ha det, hvor lenge du dusjer og hvor mange som bor i boligen, påvirker derfor det faktiske forbruket, men ikke selve energikarakteren.

Tiltak for å forbedre energimerkingen på boligen

Det er fullt mulig å løfte energimerkingen på boligen din selv. Ofte er det små grep som gir merkbar effekt på strømforbruket, mens større oppgraderinger kan gi tydelige hopp på karakterskalaen. Mange tiltak gjør ikke bare at boligen bruker mindre energi, de kan også gi bedre komfort og lavere regninger, spesielt i de kaldeste vintermånedene. En bedre energiattest kan dessuten være et godt argument når du en dag skal selge.

Støtte fra Enova til energitiltak

Gjennom Enova kan du få støtte til energitiltak som reduserer energibruken i boligen, for eksempel mer effektive varmeløsninger, etterisolering eller nye vinduer. Du må søke og få søknaden godkjent før du setter i gang med tiltaket. Støtten dekker inntil 25 prosent av godkjente kostnader, begrenset til en maksimal støttesats for hvert tiltak:

• Væske-til-vann-varmepumpe: Inntil 40 000 kroner.
• Luft-til-vann-varmepumpe: Inntil 20 000 kroner.
• Solcelleanlegg: Inntil 2 500 kroner per kW installert effekt, begrenset til 15 kW og totalt 37 500 kroner.
• Etterisolering av vegg: Inntil 150 kroner per m², begrenset til 250 m² og totalt 37 500 kroner.
• Energieffektive vinduer og ytterdører: Inntil 400 kroner per m², begrenset til 50 m² og totalt 20 000 kroner.

Du kan få støtte til flere tiltak, men samlet støtte i denne ordningen er begrenset til 100 000 kroner per bolig i perioden 2025–2028. Det gjelder egne krav til boligen, leverandøren og gjennomføringen av hvert tiltak.

Les mer om vilkårene og søk om støtte hos Enova.