Ferie- og skattepenger bør brukes smart!

3. mai 2018 av Krogsveen
Årets høyeste innbetaling er snart på vei til en lønnskonto nær deg. Slik bruker du pengene på smartest mulig måte!
Det nærmer seg juni og den privatøkonomiske jubelmåneden for de aller fleste. Både ferie- og skattepengene kommer inn på kontoen, noe som gir en unik mulighet for å ta noen grep i privatøkonomien. Årets feriepengeutbetaling blir tidenes høyeste. Nordmenn elsker ordningen, selv om den i realiteten er en tvungen sparing resten av året. I takt med lønns- og velstandsutviklingen i Norge har beløpene blitt betydelige for vanlige familier og mange får utbetalt mye mer enn de trenger til årets ferie. Det store spørsmålet er dermed hvordan man bør bruke pengene fornuftig, sier Maria Setsaas, forbrukerøkonom i Danske Bank.

Rekordhøye feriepenger

Første pulje med skattepenger er klar 21. juni, og utbetalingen følger normal kort tid etter. I år varsler skatteetaten at 2,8 millioner nordmenn ligger an til å få tilbake totalt 31 milliarder kroner, mens 740 000 i år vil få restskatt på 26 000 kroner i snitt. Samtidig vil over 140 milliarder kroner bli utbetalt til lønnskontoene nå i juni, på grunn av feriepengeordningen med en trekkfri skattemåned.
– De som tjener 450 000 kroner, og har krav på fire ukers ferie, vil få utbetalt rundt 44 000 kroner i feriepenger i år. Har du fem ukers ferie, vil beløpet være høyere gjennom året, samtidig som de over 60 år har krav på en ekstra ferieuke, sier Setsaas.
Bakgrunnen for feriepengeordningen går 50 år tilbake i tid, før kredittkortene, og stammer fra en tid hvor folk flest hadde en stram privatøkonomi.
– Mye har endret seg siden 1962 og i dag bestiller og betaler man ofte ferieturen flere måneder før man skal på sommerferie, mens det tidligere rakk å ha kontanter til bensin og campingplassavgift til teltet. Nå kommer feriepengene litt i utakt med når man betaler feriene, så mange bør bruke feriepengene til å nedbetale kredittkortgjelden de pådro seg da de kjøpte årets tur til Middelhavet i januar, sier Danske Bank-økonomen.
De aller fleste har god oversikt over privatøkonomien og kan bruke ferie- og skattepengene på å tette åpenbare hull i privatøkonomien. Samtidig bør mange vurdere om tiden ikke er kommet for å tenke på pensjonstilværelsen og starte langsiktig sparing i fond.
Maria Setsaas, Forbrukerøkonom, Danske Bank

Spar til Black Friday

En avtale om månedlig sparing i aksjefond bør ligge som en grunnplanke i privatøkonomien. Folk lever lenger og lenger, og mange vil få en negativ overraskelse når de finner ut hvor lite de vil få utbetalt gjennom sine pensjonsordninger. Men før man starter å bygge en aksjefondsportefølje, bør man ha en bufferkonto til uventede hendelser.
– Mange har i dag tilgang på kortsiktig kreditt gjennom banken sin, slik at behovet for å ha mye penger på konto er mindre enn tidligere. Likevel føler mange at det er komfortabelt med et par netto månedslønninger på en høyrentekonto, bare som en ekstra trygghet. Har man utsatt tannlegebesøk, eller at bilen mangler gode dekk, så er det ingen tvil om hva feriepengene bør gå til, sier hun.
Handelsstanden gnir seg i hendene i juni, hvor de frister med lekre varer til fullpris. Løssluppen feriepengeshopping har blitt en viktig inntektskilde for mange butikker.
Maria Setsaas, Forbrukerøkonom, Danske Bank
– Du betaler ofte fullpris på varene du kjøper om sommeren. Det kan være smart å spare pengene og vente til salgene i august, Black Friday i november og andre anledninger hvor man kan gjøre noen kupp. Likevel er det lov å la seg friste en gang i blant. Ferien handler tross alt om de gode stundene og opplevelsene med familien. De er ubetalelige, sier Maria Setsaas.

Gode råd for feriepengene:

  • Betal ned kredittkortgjeld - Mange betaler sommerferien tidlig på året og trekker på kredittkortet til juni. Det blir dyrt å la gjelden stå på kredittkort over tid, så den bør nedbetales når man har likviditet til det.
  • Aksjesparing - Aksjesparing i fond, gjerne med månedlige trekk, er en anbefalt spareform for dem som har lang horisont.
  • BSU - Er man under 33, eller har voksne barn som tjener forholdsvis mye i sin deltidsjobb, så gir 25 000 i BSU-innskudd 5 000 kroner i skattekutt. Man kan spare inntil 300 000 kroner under BSU-ordningen.
  • Betal ned gjeld - Har man høy belåningsgrad, bør det vurderes å betale ned lånet raskere. Om man på et tidspunkt ønsker en dyrere bolig, så trenger man mer egenkapital for å tilfredsstille myndighetskravene. Lav gjeldsgrad gir også fleksibilitet senere, da man kan øke gjeldsgraden dersom man trenger penger til nyinvesteringer.
  • Ikke betal ned studielånet - Studielånet er ett av de mest gunstige lånene du kan ha og Lånekassen er en fleksibel utlåner ved spesielle livssituasjoner.
  • Bygg bufferkapital - De fleste familier bør bygge opp en buffer på rundt to netto månedslønner for husholdningen i ekstra sikkerhet.
  • Realiser livsforbedrende tiltak - Med litt ekstra på kontoen, kan man endelig få gjort småtingene som har blitt utsatt gjennom året fordi det koster noen kroner.
  • Unn deg det lille ekstra i ferien - Noen utskeielser i ferien bør enhver unne seg. Ferie er ferie.
Redaksjonen har ansvaret for Magasinet i Krogsveen. Her produseres det innhold til alle som interesserer seg for bolig og boligmarkedet.

Kontakt oss gjerne om tips til innhold, tilbakemeldinger eller andre innspill: marked@krogsveen.no
0