Statsbudsjettet 2017: Få nyheter som påvirker boligmarkedet

6. oktober 2016 av Krogsveen
Omtalen av boligmarkedet var bred i Regjeringens fremleggelse av statsbudsjett for 2017 , men nye initiativ for et marked i ubalanse var stort sett fraværende.
Med stadig tiltakende prisvekst i boligmarkedet var det mange som ventet nye signaler fra Regjeringen i dagens fremleggelse av statsbudsjettet for 2017. Statsbudsjettet vier mye spalteplass til omtale av boligmarkedet og allerede kjente tiltak for å få en bedre balanse i markedet. På den måten viser Regjeringen stor bekymring for utviklingstrekkene, men nye initiativ er stort sett fraværende.
Med en årlig prisvekst på 10 % for landet og hele 18,5 % for Oslo burde man kanskje ha forventet noen nye initiativ i statsbudsjettet for 2017.
Leif J. Laugen, adm.dir Krogsveen

Videreføring av tiltakspakke til sørvest-landet

Positivt er det at den ekstraordinære tiltakspakken for sørvest-landet videreføres med 4 milliarder kroner slik at folk har trygghet for arbeidsplasser og lønnsinntekt. Dette er viktig i en periode hvor boligmarkedet endelig er på bedringens veg der. Videre satsing på vei, jernbane og infrastruktur for øvrig er også positivt for boligmarkedet.

Boligspekulasjon skal bli mindre lønnsomt

For å vri investeringer fra bolig og over til næringsvirksomhet og for «å gjøre boligspekulasjon mindre lønnsomt», vil privatpersoner som betaler formuesskatt få redusert sitt gjeldsfradrag knyttet til sekundærbolig med 20 prosent og samtidig vil aksjer og driftsmidler få en verdsettelsesrabatt.
Ved å øke gjeldsfradraget øker man boligens netto formuesverdi som går inn i ligningen (fortsatt 0,85 prosent formuesskatt). Fra 2013 til 2016 er verdsettelsen av sekundærboliger økt fra 50 til 80 prosent. Dette nivået opprettholdes, men verdsettelsen av lånet (de gjenstående 80 prosent) knyttet til sekundærboligen vil altså virke i samme innstrammende retning.
En rask kalkulasjon tilsier at innskjerpingen kan sammenlignes med en renteoppgang på 0,22 prosentpoeng på det tilknyttede lånet. Vi tror ikke at dette vil få noen betydning for prisdannelsen i boligmarkedet. Riktignok er det et relativt stort innslag av sekundærboliger i Oslo, men nivået på innstrammingen er for beskjeden.

Ytterligere tiltak fra bankene er forventet

For øvrig viser Regjeringen til Finanstilsynets forslag til innstramming i låneforskrift fra 1. januar 2017 som nå er til høring. De omtaler bankenes oppbygging av egenkapital og muligheter for innstramminger også her på en måte som gjør at vi kan vente ytterligere tiltak for å begrense gjeldsvekst og øke kostnadene ved å ta opp gjeld.
Redaksjonen har ansvaret for Magasinet i Krogsveen. Her produseres det innhold til alle som interesserer seg for bolig og boligmarkedet.

Kontakt oss gjerne om tips til innhold, tilbakemeldinger eller andre innspill: marked@krogsveen.no
0