Omkostninger ved boligkjøp

Hva er omkostninger ved boligkjøp?

Omkostninger er kostnader som kommer i tillegg til kjøpesummen når du kjøper bolig. Det kan være dokumentavgift, tinglysingsgebyr og eierskiftegebyr (for borettslag er det er lovpålagt at selger betaler dette), og gebyrer knyttet til etablering av lån.

Hvilke omkostninger du får, og hvor store de blir, styres først og fremst av eierformen. Kjøper du en selveierbolig, må du betale dokumentavgift, og den kan utgjøre en betydelig ekstrakostnad. Kjøper du en borettslagsleilighet, ser omkostningene ofte annerledes ut. Til gjengjeld kan felleskostnader og eventuell fellesgjeld spille en større rolle i totalbildet.

I tillegg kommer tinglysingsgebyr, som er gebyret du betaler til Kartverket for å registrere eierskiftet og tinglyse eventuelt pantedokument. I 2026 er tinglysingsgebyret 545 kroner per dokument, og det er derfor sjelden denne posten som gjør størst utslag på totalprisen.

Skal du selge før du kjøper ny bolig, kan du få et bedre bilde av handlingsrommet ditt med en verdivurdering.

Flere glemmer å beregne dokumentavgiften

Skal du kjøpe en selveier, er dokumentavgiften den viktigste omkostningen å ha kontroll på tidlig. Dette er en statlig avgift på 2,5 % av eiendommens markedsverdi.

– Kjøper du en selveierleilighet til fem millioner kroner, vil dokumentavgiften koste deg 125 000 kr. For mange er det en betydelig sum, spesielt hvis du allerede har strukket budsjettet langt for å få finansieringen til å gå opp, sier Cathrine Wæraas Temmerud, direktør for fag- og kompetanseutvikling.

Er selveier dyrere enn borettslag?

Selveier har ofte høyere omkostninger ved kjøp, først og fremst fordi dokumentavgiften kommer i tillegg til kjøpesummen. I borettslag er omkostningene ved kjøp normalt lavere, men månedskostnadene kan se annerledes ut. Månedskostnaden kan være høyere dersom felleskostnadene er høye, eller hvis borettslaget har betydelig fellesgjeld.

Valget handler også om hvor mye frihet du ønsker. Med selveier er det ofte enklere å leie ut. I borettslag kan det være strengere regler for utleie da lovens formål er å bo der selv. Sjekk derfor vedtektene og salgsoppgaven, så du vet hva som gjelder for boligen du vurderer.

For å få et godt beslutningsgrunnlag bør du se på helheten. Ved selveier er det naturlig å ha oversikt over kommunale avgifter, forsikring og vedlikeholdsansvar. I borettslag bør du i tillegg vurdere fellesgjeld, nedbetalingsplan og planlagt vedlikehold, siden dette kan påvirke både felleskostnader og totaløkonomi.

Bud er bindende

I en budrunde er det lett å fokusere på selve budet, men det er totalprisen som avgjør om kjøpet faktisk lar seg gjennomføre. Når omkostningene er med i regnestykket fra start, blir det enklere å holde hodet kaldt og vite hvor grensen går.

Et godt utgangspunkt er å regne på totalprisen før du byr, og gi deg selv litt rom. En buffer kan være det som gjør at du slipper å presse økonomien helt til maks.

– Det er også verdt å huske at bud i Norge er bindende. Legger du inn bud uten å ha reell dekning for kjøpet, kan det få konsekvenser. I verste fall kan du bli erstatningsansvarlig dersom handelen ikke lar seg gjennomføre og selger påføres et økonomisk tap, sier Wæraas Temmerud.

Hos Krogsveen vil du alltid finne omkostningene oppgitt i boligannonsen og salgsoppgaven. Det gir et tydeligere bilde av totalprisen før du legger inn bud, og gjør det enklere å sette et budtak du kan stå trygt i.